Det jeg aldri delte med noen

For noen år siden møtte jeg veggen. 

Jeg gikk fra å være hun sterke, hun som tåler, hun som fikser, hun som bare tar seg sammen og hun med en enorm arbeidskapasitet - til å bli hun som plutselig ikke hadde noe mer å gå på. I tillegg ble jeg hun som hadde alle disse vanskelige følelsene. 

Jeg følte meg utilstrekkelig, tvilte på meg selv og min opplevelse av verden. Jeg kjente at jeg hele tiden kom til kort og uansett hvor mye jeg prøvde, så føltes det ikke ut som om det var bra nok.

Kroppen min ga meg tydelig beskjed. Den hadde hintet en god stund, men jeg hadde ikke lyttet. Ryggsekken min var full. 

Jeg hadde ikke tid til å lytte, for det tar ganske mye tid å gi andre omsorg, være flink og pliktoppfyllende og hele tiden sørge for at jeg ikke gjorde meg selv sårbar. 

Jeg hadde vært redd hele livet mitt, men aldri sagt det til noen. 

Så kom jeg over boken til Herdis Palsdottir - “Den undervurderte barndommen”. 

Kunne det være at jeg rett og slett var oppdratt i en tid vi ikke lenger lever i? At min ryggsekk var full av opplevelser og minner som ikke ville slippe taket og de verktøyene som jeg hadde fått med meg fra oppveksten, ikke lenger var nyttige? 

Tankene mine endret seg litt: “Kanskje det ikke er du som er feil, Hilde." "Kanskje ikke alle de sannhetene du tror om deg selv stemmer?” 

Det ga meg håp!

En ny hverdag med sterkere emosjonell muskel 🩷

Det viste seg at det ikke var noe feil med meg. Jeg hadde bare ikke lært å ta hensyn til meg selv. 

Jeg hadde ikke lært hvordan jeg kunne ta følelsene mine på alvor, så jeg puttet dem i ryggsekken. Og i denne ryggsekken lå det også vonde minner og opplevelser jeg ikke hadde satt ord på. Her var det mye negative ord om meg selv, lite egenomsorg og et konstant ønske om kontroll. 

Det var ikke rart at jeg var mye redd. 

EQ-terapi gjorde det mulig for meg å erstatte frykt med glede. Utmattelse ble byttet ut med energi og ro.

Jeg ryddet ut av ryggsekken og fikk satt ord på og bearbeidet tidligere historie som påvirket meg.

Jeg ble kjent med følelsene mine og fikk nye verktøy gjennom økt emosjonell intelligens. 

Dette påvirker:

• Hvordan jeg har det alene.
• Hvordan jeg har det hjemme.
• Hvordan jeg har det på jobb.
• Hvordan jeg har det i relasjon med andre.

Som EQ-terapeut har jeg nå også erfart hvilken betydning det har for andre å tømme sin ryggsekk og styrke sin emosjonelle muskel. Det er derfor jeg oppriktig ønsker å være en støtte for deg. For jeg unner deg å kjenne at du er bra nok! Du fortjener å ha det fint - inni deg selv. 

 Klem fra Hilde - EQ-terapeut MNEQ